.. and a lot of good memories..
Forrige fredag var det Museum Night her i Reykjavik. Det vil si at alle museumene i byen var åpne til midnatt, og hadde fri inngang. Jeg tok en titt på programmet og fant fort ut at jeg ville dele meg selv i fem, slik at jeg oppleve mest mulig. Etter litt researche fant jeg ut at dette var umulig, og jeg nødt til å ta til takke med å være hel.
Denne fredagskvelden begynte med ett herlig lite cafe besøk, med den søte stipendiaten Kristi. Dette var veldig hyggelig, og det er kanskje litt rart at etter tre år så møtes vi ikke i Norge, men på Island av alle steder.
Etter en kopp kaffe, litt vann, tyggis og mange spørsmål og svar, bestemte vi oss for at vi skulle benytte oss av Museumenes forlenget åpningstider, og orginale program. Vi for av gårde og begynte kvelden med danse forestilling på det nationale museumet. Opplevelsen vi fikk her var ganske ikke den beste, og vi var vel mer irritert over andres mangel på folkeskikk, enn vi gledet oss over dansingen.
Videre på programmet sto det at ett norsk band skulle spille på Nordic House, og patriotiske som vi er ruslet ditt for å stimulere sansene våre. Her var det også en utstilling av 52luer, laget på ett år. En lue i uka, laget av ull denne kunstneren hadde fra før, og alle med ulikt design. Ikke verst må jeg si.
Siden bandet vi skulle høre ikke kom på scenen før 22, benyttet vi sjangsen til å spise litt. Dette skulle vise seg å bli ganske så lite spennende da det nærmeste vi fant av mat, var baguetter fra Shell. Men du trodde kanskje dette ble kjedelig? Neeeida, vi satte oss på Campus kinoen og stor koste oss med den maten vi hadde, og litt herlig kino popcorn.
Når tiden var slagen og konserten skulle begynne, må jeg si at jeg alledrede fra første tone ble nyskjerrigheten pirret, og tre minutter ut i første sang danset alle celler jeg eier. Både ståpelsen og rockefoten levde og var i full aktivitet under denne herlige konserten. Dette var en helt fantastisk opplevelse, og merkelig nok måtte jeg altså til Island for å oppleve ett slikt herlig Norskt band med navn PELbO. Merk dere navnet, og gå på en konsert med dem hvis dere får sjansen.
Etter denne utrolige gode opplevelsen var Kristi og meg, villig til å gi de neste artistene en sjans. Tro meg når jeg sier at jeg fikk VONDT i ørene mine, og jeg kunne lett gått i en t-shorte med ordene JAZZ ER DAss. Jeg viste rett og slett ikke mine armers råd. Var dette serisøt eller var det meningen at vi skulle le? Når to litt typete karer står på secenen og bytter på å spille på vanlig instrumenter og leke instrumenter sitter ikke latteren langt inne. Til min stor forskrekkelse virket det som om dette var seriøst, men hvordan skal jeg man nyte en konsert med to fyrer som blåser og hamrer i trommer som om jeg skulle gjort det selv? Heldigvis var det fler enn jeg som brøt ut i latter, og jeg fikk ikke dårlig samvittighet når vi til slutt reiste oss og gikk, og kvelden endte med pizza som natt mat, og en spasertur i regnet for min del.
Etter som vi hadde vært så kulturelle av oss denne fredagen, avtalte vi Sushi date på lørdag, slik at vi kunne fortsette å være kulturelle og åpne for nye inspirerende kunstneriske impulser. Dette gjalt spesielt meg, siden jeg for første gang i edru tildstand skulle prøve denne hippe Shusi trenden. Til min store overraskelse var dette helt fantastisk godt, og det ble nok langt i fra mitt siste sushi måltid.
Etter en herlig helg med mange inntrykk og uttrykk (ja som pensumboka sier) var det på mandag klart for estetisk uke i
barnehagen. Det passet seg veldig etter en slik helg, og denne uka har bare vært fantastisk. Barnehage er gøy, og barnehage hverdagen blir hva du gjør den til. Jeg hadde aldri trodd at LILLE Petter EDDERKOPP skulle få meg til å lage puzzlespill, memo spill, tegneserie, og ikke minst gi meg og barna så mye glede som det han har gjort denne uka.
