JUST HOLD MY HAND

Jeg begynner rett og slett med å forsvare meg selv, og beklage for skjeldne blogginnlegg, men you know TIME IN AFRICA, ting tar tid og siden jeg begynner å komme inn i gamet, så går ting automatisk litt seinere enn vanlig. For dere hjemme så sier ikke utsagnet TIA (time in africa) dere mye, men jeg kan med en kort brif si at effektivitet og hurtighet ikke er så høyt prioritert. Ting tar tid, laaaaaaang tid, og det er det jeg har å si til mitt forsvar!

Siden sist har jeg vært en god del i praksis, noe som er relativt frustrerende. Barna skjønnner ikke meg, jeg skjønner ikke dem, jeg skjønner ikke de voksne og de voksne skjønner ikke meg. Ikke klarer jeg å slutte å være etnosentrisk, og klarer derfor heller ikke å forstå metoder og undervisningsopplegg som blir benyttet i den pre-schoolen jeg befinner meg i. Jeg prøver å forstå, og jeg prøver å sette meg inn i både barns og voksnes perspektiv, men det er VANNSKELIG!
Når jeg i barnehage skal være en; TEACHER blir jeg litt låst. For meg er det naturlig å sette seg på gulvet, leke med barna, tulle og tøyse og spille med på deres interesser. Det nærmeste jeg har vært lek er nå hovedlæreren sniker seg og ut, og jeg kan holde en eller to knotter i hånda (og det er kjempe stas).
Flaks for meg at kjekke taxidriver Mike tok oss med hjem til seg etter en litta roadtrip slik at Tone, Tonje og meg kunne hilse på og leke med de fantastisk søte barna og onkelbarna hans. Lykkedag med andre ord!

Helgen som var gikk litt på å være turist, vi dro mesteparten av gjengen til VICTORIA FALLS og hadde en kjempe dag! Fire tøffinger kastet seg ut fra brua som skiller Zambia og Zimbabwe, flaks at strikken ikke var akkuratt 111 meter!!
Fallene er ubesrkivelig vakkert, majestetisk, magisk og vått! Når jeg nå sier at det er bedre å dusje i fallene enn i dusjen på Willma så tuller jeg ikke. Tror jeg endelig har fått ut både shampo og balsam!
Siden vi først var i området tok noen av oss turen inn på Zamezi Sun. Litt luksus og dyr er alltid spennende. Siden guiden vår jobber som dyrepasser på Zambezi Sun, ropte han frem både gifraffer, sebrar,impalas, aper, hester og til og med katter. Heldig er det at nesten alle dyr har en sang eller ett vers om en selv, og Christian ( barskingen i klassen) synes det er ekstra fint når vi ser katter og jeg kan synge lille kattepus for han, snart kan han den til og med selv!

Ellers er livet i Zambia fortsatt godt og varmt, og klassen ligner mer og mer på en Big Happy Family, and I really ENJOY!

WALKING IN MEMPHIS, JEG MENER LUSAKA ROAD !

Da var uken med tilpassing og tilvenning over og det var på tide å begynne med det jeg faktisk er her for, praksis og bachelor oppgave. Jeg må bare si at jeg tror aldri jeg kommer til å vende meg til å bli vekt av 20 haner som gauler kl 05 om morgenen, så trenger ikke øve meg mer på det, jeg holder meg til Marc Cohn.
Meningen at jeg denne mandagen skulle starte med praksis i  SOS Barnebyer, men siden vi er i Afrika og det er AFRIKAN TIME som gjelder, så er det bare såå smøre seg med tålmodighet. For å reise ut i praksis måtte vi hilse på skolesjefen i Livingstone, noe som stadig ble utsatt, men da det først skjedde var det veldig positivt. Av en merkelig grunn hadde jeg forestilit meg en litt streng mann, men det var han ei.
Videre kjørte vi å leverte halve lærergjengen i landsbyen Simoonga, og på turen til fikk vi se GIRAFFER, noe som gjorde oss alle i ekstrase. Mens vi ventet på at de andre ble fulgt til luksuslivet i busjen, kom en mann og viste oss skildpaddene og kaninen sin, og da lært vi at ikke bare mennesker her er glad i shima, dyrene setter like stor pris på det. Shima er forresten maismel blandet med vann, så en slags grøt som man spiser med hendene.

Tirsdag morgen troppet vi opp på Sos Barnebyer, som så langt gitt meg positivt inntrykk og jeg gleder meg til å være der, og bli kjent med både små og store, pedagogikken og metodene som blir brukt her. Hittil har jeg sett at det er ganske store forskjeller, her er det klasser på 30 barn fordelt på en lærer. Barna har pulter, og de har hva JEG vil kalle KJEMPE RESPEKT for læreren sin. Skulle likt å se, ett barn knele forran meg for å spørre om de kunne få lov til å gå på do hjemme i Norge, eller forresten vet jeg ikke om jeg ville likt det, men det er en annen sak!

På vei til jobb (jaja vi er sporty spices og går selvom det er 40 varmegrader) møtte vi en gjeng 8 klassinger som syntes det var spennende med blondt stritt hår, så langs Lusaka Road ble håret mitt lekt med og flettet og barna syntes det var veldig morsomt å lære Hvordan har du det? Jeg har det bra!

En litt annen kultur her enn hjemme sier du? Ja sier jeg, hvilken som er best det skal jeg benytte disse tre månedene til å finne ut av, så heldig er nemmelig jeg. Heldig ja, for å lese om kultur, hekseri og religionpsykologi på bassengkanten er ikke meg i mot !!

SAVED BY RIHANNA

Siden sist innelgg har jeg bare fortsatte å oppleve og erfare vakre Livingstone, og en litt crazy Global Knowledge klasse. jeg har vært på museum, noe som i seg selv var helt ok, veldig typisk museum opplevelse, hva som skjedde etter museumet var derimot WOOOOW. Da dro vi på lokalmarkedet i Maramba, og ta bussen ditt var i og for seg en opplevelse i seg selv, alle krangler om hvilken buss vi skal inn i og alle Zambierne sloss om å få oss. Da vi kom på markedet var det tusen lukter som URIN, BÆSJ, RÅTTEN FISK, og ja jeg vet ikke hva alle andre lukter var. Jeg som i utgangspunktet ikke er så veldig facinert av loppemarked i Norge, blir hvertfall skeptisk her, men har etter samtale med lokale Mossingen Hilde Bonden er vist markedet tipp topp, så jeg må tydeligvis tilbake.

Har og vært med i en katolskkirke St.Theresa, noe som var en veldig positiv opplevelse. Afrikansk live musikk, gosspil, dans, bønn og mye liv- en god motpol til veldig monotone typiske Norske Statskirka, hvor du sovner før første samle er sunget.

Vi på Willma Guesthouse (der vi bor), har hatt grillfest, noe som resulterte i at  fikk jeg meg både en og to "HUSBANDS". En sa han elsket meg, prøvde å kysse meg, mens han andre måtte bli kjent med meg før han kunne si at han elsker meg, men han var bombesikker på at han kom til å elske meg, kjenner det blir vannskelig for meg å lande med denne selvtilliten jeg får her! Heldigvis har MADCON-GLOW gått på repit ca hele tiden, så jeg blir stadig minnet på en spesiell hjemme i Norge, og når jeg da går inn i en memorytrance, er det godt at høytalerne spiller Rihanna- Whats My Name, og sender meg tilbake til virkeligheten !

Forresten er jeg solbrent, og LIKER det!!!

DESTINATION, LIVINGSTONE

Da var jeg kommet trygt frem i Livingstone, hittil har jeg erfart:

At kroppen min ikke er bygd for å sitte på fly i 10 timer
100 zambiske kwatcha er ca 1 øre i norske kr
Myggnetting kan fungere som en himmelseng, sån som jeg alltid drømte om da jeg var liten
TA MED IMODIUM OVER ALT
Det er lurt å se etter taxiskilt når man skal ta taxi, og ikke bare fargen på bilene, og at Zambier er ivrige etter å hjelpe Muzunguer (??)
Zambiske barn er nydelige
Bilene har rattet på feil side, noe som gjør at flere av studentene stadig er på vei inn i førersetet i taxiene
At toaletter behøver nødvendigvis ikke ha doring- fungerer like bra uten
Varmtvann i dusjen er for pingler og er så 2010, kald dusj er tingen

Internett i Zambia er ikke som i Norge, og derfor blir det ingen bilder på dette blogginnlegget !

LEAVING ON A JET PLANE

Dagen i dag er litt som lillejulaften, det er dagen føre dagen, men i stede for å tenke på nisser og julestrømpe har jeg minst tusen, GIGANTISKE sommerfugler flyvende i magen, og i stede for julestemning har jeg den spesielle reisefølelsen. 
Kaoset og listene er nå systematisert, klærne rullet og pakket, listene er krysset ut, og jeg har tre månders forsyninger av solkrem, kulltabletter, malariatabletter, jern, plaster, bandasje, du vet jeg tok like gjerne å ranet (som i lommeboka mi) ett apotek, som garantert tar opp halve kofferten og hvertfall 10kg av total vekta! Klær av type sommerlig, fargerikt, lett og lystig, litt treningstøy, faktisk en regnjakke og to par sokker er nå klar for innsjekking på Oslo Lufthavn Gardermoen.
Det er forresten litt morsomt dette med pakking og hvor mye tid man bruker på faktisk bare å snakke om det, i stede for å bare gjøre det, burde jeg heller brukt så mye tid på en indre dialog angående pensum og bachelor oppgaven?
Hadeklemmer til små og store er friskt i minne, og jeg er med andre ord veldig klar for den store verden ( Joda Pappa Joe, jeg skal være forsiktig!!)  Jeg har en følelse av at vi er 9 veldig reiseklare og veldig spente studenter som møtes for avreise, og hvis det ikke er tydelig nok såå GLEDER JEG MEG!!!

For de som lurer på hvordan reiseruten ser ut så slenger jeg med den;

• Oslo - Frankfurt 16.40 - 18.45

• Frankfurt - Johannesburg 20.45 - 08.30

• Johannesburg - Livingstone 11.00 - 12.45

Hjemreise får jeg ta om tre mnd når jeg sitter i andre enden og skal heimat!

Så hadetpåbadet alle go'inger, jeg lover å tenke på dere alle som en!