SOM Å KASTE TERNING ?

Jada, dere kjenner meg hvis noe skjer nevner jeg alltid karma, eller noen vil vel heller si at jeg skylder på karma. Uansett er jeg overbevist om at jeg har DÅRLIG KARMA! Jeg går på Lariam (malariatabletter), jeg er monster nøye på å smøre meg med Mosqitoue-Ex, sover så og si alltid under myggnetting, og har ca hatt 6 myggestikk tilsammen siden jeg kom til Zambia, men alikevel klarer sånne Malaria Parasitter å trenge seg inn i kroppen min, og gjøre meg syk. HVA ER ODDSEN? Andre har 50 myggestikk om dagen, og er friske som fisken i Zambezi, mens jeg bare måtte bli syk. Jeg har ikke tenkt å begynne med sansynlighets regning, for this is bad karma for shure!

Meeeeen nå som ejg har fått blåst ut av meg det, kan jeg like greit snusaken litt, og si at selvom jeg var så dårlig som jeg aldri har vært før- hele kroppen verka, alle ledd føltes ut som de var knekt eller hadde blit kjørt over av en lastebil eller noe, konstant hodepine, magesmerter fra hælvette, kvalme, diare og svimmelhet, så er det FLAKS (god karma?) for meg at jeg er Norsk og kan dra på den første og beste klinikken og få medisin righ away. Noe skeptisk var jeg da jeg ble bedt om å snu meg rundt på sykebenken så nursen kunne sette sprøyte mitt i skinka, godt var det at Susanne tok frem strenge stemmen og ba meg gjøre som damen sa. Etter blodprøve og vente vente vente veeeeeente, fikk jeg med meg en pose med piller av diverse slag, og en 24 timers Malariakur. På tidspunkte hadde ikke spøyta helt begynt å virke så når damen fortalte meg hvilke piller som skulle tas når og for hva klarte jeg ikke akkuratt å følge med, men så norsk som jeg er stoler jeg på at det jeg får skal hjelpe meg, så det første jeg gjør etter å ha blitt rundt lurt av både klinikk og taxi-sjåfør for penger såååå begynner jeg å knaske piller for å bli fortest mulig frisk. Det var litt av en prosess, og jeg er veldig glad for at jeg var i Choma, der det faktisk er tempratur som norsk sommer og ikke Livingstione Regn season. Jeg er også veldig glad for at Susanne syntes det var greit å bytte profesjon for noen dager, selv om hun ikke fikk vært førskolelærer i Pre-Schoolen, gjorde hun ei heidundrandes flott jobb som sykesøster/hjemmehjelper!!!

Etter noen dager i blod, svette og tårer skulle formen begynne å komme seg, men synes dette gikk litt sagte så etter mye om og men tok jeg med meg pillene og nytt mot å gikk til en annen klinikk for å finne ut av hva er det eeeeegentlig jeg driver å putter i meg? Damen så rart på pillene og sa dette trenger du ikke, dette trenger du ikke, dette trenger du ikke, men etter en ny blodprøve som viste at jeg ikke har flere parasitter igjen i kroppen ga hun meg like gjerne en like stor pose med nye piller, men heldigvis bare vitaminer.

For meg var dette crap crap crap, men for en Zambier som ikke går på forebyggende er nok dette hell hell hell, med tanke på at Malaria er en av de vanligste årsakene til død her nede, og jeg selv etter å ha vært syk en uke klarer likevel å dra på BooseCruise med fri bar, så kan jeg vel kanskje ikke skylde på dårlig karma alikvel?

Please Don't Stop The Rain

Å være “rik” norman i Zambia er faktisk ikke bare bare. Jo mer jeg tenker over det, jo fler refleksjoner dukker opp, og jo flere problemstillinger formulerer seg. Å være norsk i zambia, høres veldig eksotisk ut, og det er det på mange måter, men det er nettopp det som er med på å gjøre det litt mer vrient å være flittigstudent. 

Det var lett å sitte hjemme i Norge og si hva som var rett og galt, og hva man skulle ta seg til og ikke ta seg til. Jeg har nå vært her i en måned og jeg har krysset sikkert halvparten av de grensene jeg satte meg da jeg var hjemme i det kalde. Hvorfor? Hva skjedde med mine holdninger, og mine tanker om hva som er rett og galt? Hadde jeg på forhånd problematisert Zambia? Hadde jeg på forhånd tilegnet samfunnet her noe som ikke er realiteten, i så fall hvorfor hadde jeg det, og hva er det nå som har skjedd? Hvorfor har det snudd? Har jeg mistet all forstand, eller er det miljøet og samfunnet som vokser på meg? 

Jeg er en skeptisk person av natur, ja i hvert fall til noe (vet du tenker noe annet Pappa Joe), og jeg var fryktelig skeptisk da jeg kom hitt, men hvor har den skepsisen tatt veien? Ærligtalt kan jeg ikke si at jeg kjenner miljøet godt nok, for jeg skal ikke skryte på meg at jeg ikke oppfører meg som en bortskjemt norsk riking. Det å ha egen taxisjåfør som kjører meg hvor jeg vil når jeg vil for noe jeg ikke en gang betaler på lokalbussen hjemme, er vel ikke helt greit når de fleste Zambiere går og går og går? Noen av barna i barnehagen går opp til 6km hver vei, hver dag for å komme seg i barnehagen. Mens jeg bortskjemte norske studenten kjører taxi hele tiden, spiser ute, har med data, kamera og en lommebok på størrelsen av kvalme. Jeg blir faktisk flau, jeg blir flau av å være noe jeg ikke er.

Så hvordan skal jeg forandre situasjonen? Hvordan kan skal jeg slutte å være bortskjemt student som ofte tar feil valg når fristelsene blir for store? Fristelsene er rundt meg HELE tiden. Skal vi lese eller bade? Skal vi lese eller stikke til sentrum? Skal vi drikke Cola eller Mosi? Spise shima eller kebab? Antibace eller ikke? Musikk eller pensum? Skal jeg spørre læreren om ditt og datt? Hva sa jeg nå, var det greit å si? Fornærmet jeg noen nå? Ble jeg fornærmet nå? Danse eller skrive? Ut eller ikke ut?  Skal vi tipse eller ikke tipse? Skal jeg gi bort penger eller ikke? Skal vi dele maten med noen andre eller skal vi spare den til oss selv? Skal vi leke med barna eller ikke? Skal jeg fortsette samtalen med en norsking, eller skal jeg faktisk snakke med han litt for innpåslitne zambieren som bare snakker om å gifte seg? 

Dere som sitter hjemme og fryser og ser på ski vm blir kanskje litt kvalm når jeg sier at jeg ønsker meg regn, mer regn, masse regn!! Det er jo tross alt regn sesong og det hjelper på samvittigheten og det å være en litt mer flittigstudent, for her handler det hele tiden om å ta valg, og hva er konsekvensen av mine valg, og hvem påvirker det, for påvirker det kun meg? Det hadde vært for godt til å være sant!