Please Don't Stop The Rain

Å være “rik” norman i Zambia er faktisk ikke bare bare. Jo mer jeg tenker over det, jo fler refleksjoner dukker opp, og jo flere problemstillinger formulerer seg. Å være norsk i zambia, høres veldig eksotisk ut, og det er det på mange måter, men det er nettopp det som er med på å gjøre det litt mer vrient å være flittigstudent. 

Det var lett å sitte hjemme i Norge og si hva som var rett og galt, og hva man skulle ta seg til og ikke ta seg til. Jeg har nå vært her i en måned og jeg har krysset sikkert halvparten av de grensene jeg satte meg da jeg var hjemme i det kalde. Hvorfor? Hva skjedde med mine holdninger, og mine tanker om hva som er rett og galt? Hadde jeg på forhånd problematisert Zambia? Hadde jeg på forhånd tilegnet samfunnet her noe som ikke er realiteten, i så fall hvorfor hadde jeg det, og hva er det nå som har skjedd? Hvorfor har det snudd? Har jeg mistet all forstand, eller er det miljøet og samfunnet som vokser på meg? 

Jeg er en skeptisk person av natur, ja i hvert fall til noe (vet du tenker noe annet Pappa Joe), og jeg var fryktelig skeptisk da jeg kom hitt, men hvor har den skepsisen tatt veien? Ærligtalt kan jeg ikke si at jeg kjenner miljøet godt nok, for jeg skal ikke skryte på meg at jeg ikke oppfører meg som en bortskjemt norsk riking. Det å ha egen taxisjåfør som kjører meg hvor jeg vil når jeg vil for noe jeg ikke en gang betaler på lokalbussen hjemme, er vel ikke helt greit når de fleste Zambiere går og går og går? Noen av barna i barnehagen går opp til 6km hver vei, hver dag for å komme seg i barnehagen. Mens jeg bortskjemte norske studenten kjører taxi hele tiden, spiser ute, har med data, kamera og en lommebok på størrelsen av kvalme. Jeg blir faktisk flau, jeg blir flau av å være noe jeg ikke er.

Så hvordan skal jeg forandre situasjonen? Hvordan kan skal jeg slutte å være bortskjemt student som ofte tar feil valg når fristelsene blir for store? Fristelsene er rundt meg HELE tiden. Skal vi lese eller bade? Skal vi lese eller stikke til sentrum? Skal vi drikke Cola eller Mosi? Spise shima eller kebab? Antibace eller ikke? Musikk eller pensum? Skal jeg spørre læreren om ditt og datt? Hva sa jeg nå, var det greit å si? Fornærmet jeg noen nå? Ble jeg fornærmet nå? Danse eller skrive? Ut eller ikke ut?  Skal vi tipse eller ikke tipse? Skal jeg gi bort penger eller ikke? Skal vi dele maten med noen andre eller skal vi spare den til oss selv? Skal vi leke med barna eller ikke? Skal jeg fortsette samtalen med en norsking, eller skal jeg faktisk snakke med han litt for innpåslitne zambieren som bare snakker om å gifte seg? 

Dere som sitter hjemme og fryser og ser på ski vm blir kanskje litt kvalm når jeg sier at jeg ønsker meg regn, mer regn, masse regn!! Det er jo tross alt regn sesong og det hjelper på samvittigheten og det å være en litt mer flittigstudent, for her handler det hele tiden om å ta valg, og hva er konsekvensen av mine valg, og hvem påvirker det, for påvirker det kun meg? Det hadde vært for godt til å være sant!