JUST HOLD MY HAND

Jeg begynner rett og slett med å forsvare meg selv, og beklage for skjeldne blogginnlegg, men you know TIME IN AFRICA, ting tar tid og siden jeg begynner å komme inn i gamet, så går ting automatisk litt seinere enn vanlig. For dere hjemme så sier ikke utsagnet TIA (time in africa) dere mye, men jeg kan med en kort brif si at effektivitet og hurtighet ikke er så høyt prioritert. Ting tar tid, laaaaaaang tid, og det er det jeg har å si til mitt forsvar!

Siden sist har jeg vært en god del i praksis, noe som er relativt frustrerende. Barna skjønnner ikke meg, jeg skjønner ikke dem, jeg skjønner ikke de voksne og de voksne skjønner ikke meg. Ikke klarer jeg å slutte å være etnosentrisk, og klarer derfor heller ikke å forstå metoder og undervisningsopplegg som blir benyttet i den pre-schoolen jeg befinner meg i. Jeg prøver å forstå, og jeg prøver å sette meg inn i både barns og voksnes perspektiv, men det er VANNSKELIG!
Når jeg i barnehage skal være en; TEACHER blir jeg litt låst. For meg er det naturlig å sette seg på gulvet, leke med barna, tulle og tøyse og spille med på deres interesser. Det nærmeste jeg har vært lek er nå hovedlæreren sniker seg og ut, og jeg kan holde en eller to knotter i hånda (og det er kjempe stas).
Flaks for meg at kjekke taxidriver Mike tok oss med hjem til seg etter en litta roadtrip slik at Tone, Tonje og meg kunne hilse på og leke med de fantastisk søte barna og onkelbarna hans. Lykkedag med andre ord!

Helgen som var gikk litt på å være turist, vi dro mesteparten av gjengen til VICTORIA FALLS og hadde en kjempe dag! Fire tøffinger kastet seg ut fra brua som skiller Zambia og Zimbabwe, flaks at strikken ikke var akkuratt 111 meter!!
Fallene er ubesrkivelig vakkert, majestetisk, magisk og vått! Når jeg nå sier at det er bedre å dusje i fallene enn i dusjen på Willma så tuller jeg ikke. Tror jeg endelig har fått ut både shampo og balsam!
Siden vi først var i området tok noen av oss turen inn på Zamezi Sun. Litt luksus og dyr er alltid spennende. Siden guiden vår jobber som dyrepasser på Zambezi Sun, ropte han frem både gifraffer, sebrar,impalas, aper, hester og til og med katter. Heldig er det at nesten alle dyr har en sang eller ett vers om en selv, og Christian ( barskingen i klassen) synes det er ekstra fint når vi ser katter og jeg kan synge lille kattepus for han, snart kan han den til og med selv!

Ellers er livet i Zambia fortsatt godt og varmt, og klassen ligner mer og mer på en Big Happy Family, and I really ENJOY!